Enten gir du vekk personvernet ditt, eller så må du betale for det – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det er jo ikke alltid du har lyst til å dele alt av personopplysninger. Det at du må betale for å la være, gjør det vanskeligere for folk å bruke tjenestene – og fører til at flere blir nødt til å dele personopplysninger.

Andreas Stavenes er redd for at selskaper som den amerikanske tek-giganten Meta kan utnytte folk, spesielt de som ikke har så god økonomi.

Dette banneret dukker opp dersom du logger inn på en av Metas tjenester som Facebook eller Instagram. Du får ikke bruke tjenestene før du enten har samtykket til at dine personopplysninger kan brukes, eller betalt.

Stavenes er ikke så mye på sosiale medier selv, men vet hva han ville trykket på.

– Jeg hadde nok valgt gratisversjonen og delt personopplysningene.

Tobias Judin, seksjonssjef for internasjonal seksjon i datatilsynet, er redd tek-selskapets fremgangsmåte vil spre seg til andre plattformer, slik det allerede har gjort i land som Frankrike og Tyskland.

– Da får plutselig alle nettsider lov til å bruke alle data og dele dette videre, og da er personvern dødt. Da har vi tapt.

Han mener situasjonen er dramatisk.

– Er det egentlig frivillig?

Metas grep kommer som et resultat av en lang kamp mellom selskapet og myndighetene.

Meta ønsker å vite mest mulig om alle sine brukere. De vil finne ut hvem du er og hva du er interessert i, for så å kunne tilpblocke annonser spesifikt rettet mot deg.

Men loven sier at man må samtykke for at selskaper skal ha lov til å bruke dine personopplysninger.

Nå har Meta spurt om nettopp dette. Man kan selvfølgelig takke nei, men da må man også betale en pris på 89 kroner i måneden for å kunne fortsette å bruke selskapets tjenester.

– Det er klart at i løpet av et år blir det ganske mye penger, særlig hvis du er en familie med flere medlemmer. Så da er spørsmålet: Er dette egentlig frivillig, hvis du må betale for å si nei? spør Judin.

Finnes et tredje alternativ

Ifølge EU-kommisjonen bryter Meta med EUs lovverk om digitale markeder, ved at brukerne blir tvunget til å velge mellom å betale eller å samtykke.

Tek-giganten mottok derfor en bot på 200 millioner Euro, som tilsvarer 2,3 milliarder norske kroner.

Det amerikanske selskapet Apple ble også sanksjonert av EU.

– De to vedtakene kommer etter omfattende dialog med de to selskapene for å gi dem mulighet til å gi detaljerte fremleggelser av sine synspunkter og argumenter, skrev EU-kommisjonen i en pressemelding.

I en e-post til NRK, viser Metas talsperson, Matt Pollard, til hjemmesiden deres, og skriver:

– «Betal eller samtykk»-modellen er mye brukt av en rekke selskaper og bransjer (inkludert mange aviser og mediehus), og modellen er blitt godkjent både av EUs høyeste domstol og Det europeiske personvernrådet (EDPB).

Etter at Meta mottok milliardboten har tjenesten gjort det mulig å velge et tredje alternativ, som gjør det mulig å fortsette å bruke tjenestene gratis, men som er mer personvernvennlig. Annonseringen ved dette alternativet kommer kun fra generell informasjon som kjønn, alder og sted.

Linda Forfot har huket av for «bruk kostnadsfritt med annonser», men var ikke klar over at det finnes et tredje alternativ.

På banneret som dukker opp, står det kun oppført to alternativer. Det tredje må du lete godt etter for å finne.

– Det burde de jo ha vist oss, for det er jo det alternativet man ville valgt.

Hun tror Meta har skjult det tredje alternativet for å få tak i flest mulig personopplysninger.

Slik finner du det tredje alternativet:

Huk av for det gratis alternativet.

Finn “instillinger” og” personvernsenter”.

Trykk på “gå gjennom innstillinger”.

Trykk på “annonsepreferanser”.

Trykk på “administrer i kontosenter”.

Trykk deg videre til “annonseinnstillinger”.

Deretter “annonseopplevelse”.

Til ***t huker du av for “mindre tilpblockede annonser”.

Nå vil annonsene bli mindre relatert til dine interesser og aktivitet, men skrollingen din kan bli avbrutt av reklamepauser.

Meta bruker fortsatt deler av dataene din i forbindelse med annonser, men i mindre grad.

Judin mener at selv med et tredje alternativ så har ikke brukerne et reelt valg.

– Det er jo fint at det finnes et tredje alternativ, men det er så godt gjemt at det er helt illusorisk.